Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Budsjett

Økonomistyring består av å sette mål, legge planer, budsjettere (uttrykke planene i penger), iverksette økonomiske aktiviteter, registrere de økonomiske konsekvensene og foreta budsjettkontroll.

Budsjettet har en helt sentral rolle i økonomistyringen. Det krever at bedriften setter veloverveide og konkrete mål, følger opp disse og analyserer avvik.

Samfunnsansvar innebærer at bedriften tar ansvar for sosiale og miljømessige konsekvenser av måten det driver på, i tillegg til de økonomiske.

Budsjetter kan settes opp etter nedbrytingsmetoden (top-down-metoden) eller oppbyggingsmetoden (bottom-up-metoden). Som regel vil man velge en blandingsmetode.

Salgsmulighetene er som regel avgjørende for omfanget av en virksomhet. Derfor starter budsjetteringsprosessen normalt med salgsbudsjettet.

Når salgsinntekten uten merverdiavgift er oppgitt, finner vi varekostnaden:

  1. Ved å multiplisere salgsinntektene med 0,(100 – bruttofortjenesteprosenten).
  2. Ved å dele salgsinntektene på (1 + avanseprosent/100)

Eksempel:

  1. En bruttofortjeneste på 30 % gir en varekostnad på 70 % av salgsinntektene
  2. En avanseprosent på 60 % gir en varekostnad lik salgsinntektene delt på 1,6 mens vi må dele på 2 dersom avansen utgjør 100 %.

Resultatbudsjettet viser hvilken lønnsomhet bedriften legger til grunn i planene sine. Resultatbudsjettet viser budsjetterte inntekter, kostnader og resultat.

Likviditetsbudsjettet skal sikre at bedriften til enhver tid er i stand til å betale regningene sine. Det viser budsjetterte innbetalinger og utbetalinger samt utviklingen i likviditetsreserven. Likviditetsreserven er beholdningen av bankinnskudd/kontanter og en eventuell ubenyttet kassekreditt.

Hvis likviditetsbudsjettet på noe tidspunkt viser negativ likviditetsreserve, må bedriften sette i verk tiltak for å unngå betalingsproblemer. Slike tiltak kan være: Revurdere eller utsette investeringer, søke banken om betalingsutsettelse på renter og avdrag, opprette eller utvide en kassekredittordning, effektivisere kapitalbruken (vurdere størrelsen på varelageret, korte ned på kredittiden til kunder, forhandle om økt kredittid til leverandører eller selge eiendeler).

Begreper vi må skille klart fra hverandre når vi setter opp likviditets- og resultatbudsjett er inntekter og innbetalinger, og utgifter/kostnader og utbetalinger.

Resultatbudsjettet kan settes opp på ulike måter. I denne boka behandler vi:

  • Resultatbudsjett på grunnlag av en produktkalkyle
  • Resultatbudsjett på grunnlag av budsjettert bruttofortjeneste
  • Resultatbudsjett med samme oppsett som resultatregnskapet

Budsjettkontrollen av resultatbudsjettet består i å beregne avvikene mellom budsjetterte og realiserte (virkelige) inntekter og kostnader. Den består videre av å finne årsaker til avvikene og justere videre planer.